Påskens mange bilder

Last ned nynorsk versjon

Hva handler egentlig påsken om? Hva er kjernen og budskapet i disse dramatiske hendelsene? Hvorfor måtte Jesus dø? Dette har vært noe av kirkens store spørsmål fra påskedagene og opp gjennom historien. I denne teksten skal vi se på mangfoldet av bilder knyttet til påsken, for å utforske hva påsken kan bety i dag.

I sangene i «Stå opp» finner vi ulike bilder knyttet til påsken: Sangen «Hvem skulle tro» handler om frøet som legges i jorden og strekker seg mot lyset. I «Stå opp for andre» og «Nattverdssangen Stå opp» er kroppen en sentral metafor. I «Siste ord er ikke sagt» synger vi om en som tar straffen vi skulle fått. I «Ut av det tomme» handler det blant annet om mørke som blir til lys. «Stå opp» har altså ikke valgt ett bilde eller én mening om hva oppstandelse er, men henter veksler på flere. Dette mangfoldet av bilder er ikke nytt, men hentet rett fra Det nye testamente. Da tekstene i Det nye testamente ble skrevet noen tiår etter Jesu død og oppstandelse, kom de til å inneholde mange ulike bilder for å beskrive det store mysteriet. Notto Thelle er blant dem som på glimrende måte har påpekt dette i boka «Gåten Jesus. Én fortelling – mange stemmer.», og denne teksten låner mange poenger derfra. La oss se på noe av mangfoldet.

Det nye testamente

Det mest slående ved evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas er at de sier  lite om hva Jesu død og oppstandelse betyr. De forteller nøkternt om hendelsene og ser ut til å overlate tolkningen til leseren. Noe finner vi likevel. Hos Matteus og Markus sier Jesus at han skal gi sitt liv som «løsepenge» for mange (Matt 20,28 og Mark 10,45). Ordet ble brukt om frikjøp av slaver eller dødsdømte. Når Jesus dør og oppstår, blir altså mennesker satt fri. Hvem som holdt mennesket til fange, sies det ikke noe om her.

Går vi videre til Johannesevangeliet, finner vi andre bilder. De er konkrete og hentet fra hverdagen til mennesker som levde av jorda og dyrene sine. Jesu død sammenlignes med et hvetekorn i jorda (Joh 12,24) og antyder slik at noe nytt vokste fram fra korset og graven. Andre bilder er gjeteren som gir livet for sauene sine (Joh 10,11) og vennen som gir livet for vennene sine (Joh 15,13), og det er da nærliggende å tenke at Jesus dør i en kamp for å redde andres liv. Jesus omtales også som veien til Faderen (Joh 14,6), og påskens hendelser kan da forstås som det som peker ut eller skaper denne veien.

Også i brevene i Det nye testamente finner vi ulike bilder for Jesu død og oppstandelse. I Paulus’ første brev til Korinterne omtales Jesu oppstandelse som en seier over døden (1 Kor 15,57). Igjen ser vi kampmotivet, denne gangen med sterkere fokus på seieren enn på selve kampen. I Hebreerbrevet blir Jesus beskrevet som det store og endelige offeret (Hebr 10,10). Brevet henviser til tempelet i Jerusalem, hvor dyr ble ofret for folkets synder, slik vi finner det beskrevet i mange tekster i Det gamle testamente. Jesu død blir sett på som det endelige offeret som forsoner Gud og mennesker for alltid. Her ofrer ikke Jesus seg i en kamp, men som et motstandsløst lam for å sone andres synder.

Kirkens historie

I århundrene etter Det nye testamentes tilblivelse, ble de ulike tolkningene av Jesu død og oppstandelse systematisert og utbrodert. Det ble utviklet tre hovedtolkninger, kjent som den klassiske, den objektive og den subjektive forsoningslæren. Også disse kan vi gjenfinne i sangene i «Stå opp», og vi skal derfor ta et kort blikk på dem.

Den klassiske forsoningslæren framstiller Jesus død og oppstandelse som en seier over død, synd og onde makter, slik vi fant i Korinterbrevet. Utgangspunktet er at mennesket er bundet av disse kosmiske maktene og ikke selv kan komme fri. Jesus tar kampen for mennesket og vinner den. Dette uttrykkes i krusifikser i de eldste krusifiksene vi kjenner, som er fra 400-tallet. Her henger Jesus på korset med utstrakte armer som en triumferende konge. Han har krone på hodet, strak kropp og hevet hode med åpne øyne. Ansiktet utstråler seier. I østkirken er framstillingen av Jesus på korset fortsatt preget av styrke og seier.

Den objektive forsoningslæren ble formulert av Anselm av Centerbury (1033-1109) og handler om at noen må bære straffen for det gale som mennesket har gjort mot Gud. Her hentes altså motivet fra Hebreerbrevet opp. I Det gamle testamente ofres dyr som sonoffer for menneskers synd. Som en fortsettelse av denne tanken, blir Jesus et offerlam på korset. Straffen for alt det gale mennesker har gjort, overføres til ham. Gud aksepterer offeret, og mennesket går fri. Dette er uttrykt i middelalderens krusifikser i vestkirken, hvor Jesus ofte framstilles som et forvridd og blodig offer.

Vi har sett at den klassiske forsoningslæren forandrer kosmiske forhold og at den objektive forsoningslæren forandrer Guds forhold til mennesket. I den subjektive forsoningslæren forandres derimot menneskets forhold til Gud. Den grunnleggende problemstillingen for denne er her hvordan mennesket kan vite at Gud er god. Mennesket kan jo danne seg alle mulige forestillinger om hvordan Gud er. Bare ett sted kan mennesket få det endelige tegnet på Guds kjærlighet: Når Jesus dør på korset. Når mennesket ser at Jesus er villig til å gå i døden, kan vi tro at Gud elsker oss. Det gir grunnlag for å leve i tro og tillit til Gud. 

Stå opp

Hvorfor døde Jesus på korset? Det finnes ikke ett svar, men et mangfold av stemmer, ord, tolkninger og bilder. Mangfoldet er ikke en trussel, men en ressurs i møte menneskers ulike liv. For den som trykkes ned av dårlig samvittighet kan det være frigjørende å få høre at Jesus har båret straffen en gang for alle. For den som frykter at Gud er sint, kan det være godt å få høre at Gud var villig til å dø for at kors for å vise sin kjærlighet. For den som opplever hver dag som en kamp, kan det være styrkende å vite at Jesus har vunnet den store kampen og en gang skal dele seieren med oss. I «Stå opp» er særlig det sistnevnte motivet framtredende. Vi har sett hvordan barn og unge kjemper for at de selv og andre skal ha det godt, både hjemme i familien, i skolegården og i møte med all urett i verden. Vi vil gi ord og toner til oppstandelse i barns hverdag. Vi vil gi krefter og mot til å fortsette kampen. Jesus stod opp, Gud vil oppstandelse og i dag deler vi det store kallet: Stå opp for andre!